En fortsettelse av den forrige bloggen...

Har fortsatt ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre til neste år. Det var en stund jeg var fast bestemt på å flytte laaaaaaaaaangt vekk herfra, å bare begynne et helt nytt liv for meg selv. I utlandet for eksempel, der absolutt ingen kjenner meg, der ingen har noe som helst inntrykk om hvem jeg er. Men jeg vet ikke lenger, har det fortsatt i bakhodet, men ikke like sterkt som før. Det har gått opp for meg at jeg kommer til å savne alle vennene mine så sinnsjukt mye hvis jeg flytter bort. Og det er bare bås! Liker det ikke i det hele tatt. Hvorfor skal alt være så vanskelig? Jeg vet ikke hva jeg vil lenger... Har lyst å skru tiden tilbake til da jeg var 10 år og satt og lekte med barbiedokker sammen med veninnene mine. Det var tider det!
For å være helt ærlig; jeg syns det er skommelt å bli "voksen", skommelt å begynne på en ny skole med nye folk, skommelt å begynne å tenke på hva jeg skal bli og jobbe med videre, skommelt å begynne å tenke på hvem jeg skal gifte meg med å ha en familie sammen med (skjønt det tror jeg ikke det kommer til å bli noe av).

Vær så snill og be for meg når det gjelder dette. Håper også dere kan be for meg at jeg skal klare å legge fortiden bak meg... Har det ikke så lett for tiden med...ja, alt egentlig.
Takk.