Har nettopp lest Apostlenes gjerninger, og det var jammen ganske tankevekkende. Når jeg tenker meg om så er vel det meste jeg leser i Boka tankevekkende...
(Ordet gjerning betyr arbeid, virksomhet, syssel eller handling, iflg ordboka).
Apostlene var utholdende i bønn, de vitnet om Jesus at han var Guds levende sønn, de helbredet syke, og de kom sammen for å bryte brødet, hver dag! Det var deres arbeid, det var dette de drev på med. Ikke det at de ikke hadde noe annet arbeid, Paulus var jo f.eks teltmaker. Men det var jobben som Jesus personlig hadde gitt dem, som var første prioritet. Og de gikk tilogmed gjennom tortur og mishandling for å få gjort den oppgaven de hadde fått! Og ikke nok med det, det står at de gledet seg over å få ha blitt vanæret for Jesu navns skyld! Hva var det som gjorde at de ville ta sjansen på å lide, og også dø i dette arbeidet? De hadde opplevd Jesus og blitt kjent med ham personlig. De hadde vandret sammen med ham hver dag før han reiste til himmelen, og selv da hadde han sagt at han alltid skulle være med dem. Og de hadde fått den Hellige Ånd.
Jeg må innrømme at det er mye i Bibelen som jeg ikke forstår, at jeg har mye igjen å lære. Men en ting er jeg sikker på, det å kjenne den virkelige og ekte Jesus, det er nok for meg. Da har jeg alt jeg trenger. Når jeg nå har lest om apostlene og om det de var villige til å gjøre, så vet jeg at Han som de gjorde det for, må ha vært noe stort. Jeg er glad for at Han, som den store Mesteren han er, fortsatt kan holde meg i hånden og si: Frykt ikke, jeg er med deg inntil verdens ende.
-Kim
søndag, september 11, 2005
Abonner på:
Innlegg (Atom)